Noen tanker rundt temaet trening..

Litt om mine tanker rundt Lasse som trener.

Dette med å samles mange ryttere fra ulike staller, på ulike nivåer tror jeg at er en utrolig ressurs. Ikke bare for enkeltindividet, men også for fellesskapet og det generelle miljøet. Vi som er med å trener representerer ulike klubber, vi har ulike ambisjoner, ulike hester og er på ulike nivåer. Men vi har allikevel noen svært sentrale ting til felles, og det er ønsket om å bli bedre i det vi driver med, ønsket om å rett og slett heve vårt eget nivå og ønsket om å ha det gøy mens vi trener. Vi ønsker alle å trene for en trener som er inspirerende, som ser hver enkelt elev og som gir oss følelse av at nettopp min hest og jeg har noen gode, og viktige egenskaper i forhold til sporten vi bedriver. Vi ønsker å få motivasjon, tips og ikke minst konstruktiv kritikk. Det å være trener innebærer også en hel del mentaltrening av rytterne. Lasse ønsker vi skal være positive. Han ønsker vi skal smile mens vi rir – det skal være gøy! Og ikke minst, noe jeg setter veldig høyt, han ønsker at hestene våre skal synes det vi driver med er morsomt! Han presiserer gang på gang der det passer seg – «berøm den» – «stå i lett sete og klapp den – la den få vite at den gjør rett», og det er så godt å se at denne «horsemanship filosofien» følgen treningene hver eneste gang. Lasse liker rett og slett hester, og han er av oppfattelse at de stort sett forsøker å gjøre sitt beste hver gang. Jeg har aldri hørt han snakke nedlatende om noen, og han har noe positivt å si om hver eneste ekvipasje. Om det er en nyomskolert travhest som raser rundt eller en lydig rutinert 140 hest. Rytteren på travhesten får like mye tid og oppmerksomhet som henne på 140 hesten. Som han en gang sa » man vet aldri når man underviser den neste Malin Bayard – enhver kan sitte inne med ett enormt talent uavhengig hesten man sitter på i øyeblikket».

Gleden av å trene sammen..

Jeg har utrolig stor glede av å høre på Lisen Fredricsons ridpodder som hun lager i samarbeid med SverigesRadio. De prater om ulike temaer og har ulike gjester i studio som de diskuterer med. I det seneste avsnittet ( http://sverigesradio.se/sida/avsnitt?programid=4710 ) diskuterer de blant annet verdien av kunnskapsdeling. Lisen presiserer flere ganger verdien av å samles, av å trene sammen og de viktige diskusjonene vi kan ha rundt hestehold. Hun sier også at hun fraråder sine ryttere å ri en og en på trening. Det er mye større verdi å trene i en gruppe, så vi kan se og lære av hverandre. Hun anbefaler at vi reiser rundt til hverandre, har banetreninger, ser på treninger, trener og ikke minst prater og er sosiale. Deler kunnskap enkelt og greit. Ett kjent uttrykk er » skal du bli god må du trene med, og som de beste». Som sagt, jeg skal ikke uttale meg om hva andre gjør, jeg kan kun feie for egen dør, men jeg vet jeg har ett enormt forbedringspotensiale når det kommer til dette. Jeg vil gjerne trene hjemme, fordi det er enkelt å slippe å laste og reise. Jeg har godt med treningsmateriell og godt underlag på banene. Utfordringen min er at jeg på vår stall i all hovedsak har en gjeng med svært hyggelige dressur og turryttere. Så min målsetting må altså bli at jeg bør bli flinkere til å reise bort på trening, slenge hestene på hengeren og kjøre de stakkars 10-15 min det tar å komme til en stall hvor vi kan samles flere. Eventuelt bli flinkere til å arrangere banetreninger og treninger hjemme på Stall Dal. Det siste har jeg lovt meg selv at jeg skal gjennomføre i år. Vi skal ha jevnlige pay`njump og vi skal arrangere treninger. Så neste Lasse trening – 22 og 23 april blir hos oss 🙂

Nå høres dette ut som om det er en form for markedsføring for treningene til Lasse – men missforstå meg rett – vi har ikke noen problemer med å fylle opp timene. Så dette handler mer om å fortelle litt om hvorfor jeg begynte å arrangere disse treningene, og hvorfor jeg er så positiv til dem.

Her i Østfold har vi boende utrolig mange dyktige trenere, jeg skal nevne noen jeg selv har hatt glede av å ri for, og noen jeg ikke har egne erfaringer med:

• Vi har Esben Johannesen som instruerer på ett svært høyt nivå, han har tekniske treninger og Esben har vært i gamet lenge. Han vet hva som funker og ikke, og han har fått opp svært mange flinke elever. Jeg har selv hatt gleden av å trene for Esben og likte både han og treningene svært godt. For meg ble det logistikken med kjøring til Moss som ble utfordringen på ukentlig basis.
• På Tune vet jeg at Ole Kristoffer Meland har hatt mange fornøyde ryttere, min gode veninne Nina Staveli har vært veldig begeistret for treningene hans, og hun har følt han har hjulpet henne masse. Jeg har ikke selv vært i systemet hans, men når Nina er fornøyd har han nok mye å by på!
• Tidligere har Tony Andrè Hansen vært på Tune og hatt treninger. Jeg vet mange der oppe savnet han når han ble fast ansatt i Drammen. Jeg har aldri selv ridd for han, men har også hørt at han er dyktig.
• Tone Johansen er en trener jeg har hatt glede av å ri for i flere år. Selvom treningene kanskje ikke er av det mest tekniske er Tone utrolig dyktig på å skape selvtillit hos ryttere og hester, hun er en rolig og varm og skaper tillit.
• Ulf Storemark er på Tune nå og har ukentlige treninger. Jeg har vært med noen ganger og liker hans trenerstil utrolig godt. Han er svært lik Lasse, selvom han kanskje har litt hardere stemme når han blir sint 😛 Ulf er pedagogisk og hans treninger passet meg veldig godt!

Så helt åpenbart har vi fra før av her i omegn svært mange dyktige og kompetente trenere – så det er naturlig nok ikke pga mangel på kunnskap jeg arrangerer treningene med Lasse. Tanken er selvfølgelig heller ikke å «stjele» ryttere fra de etablerte trenerne, tanken er økt kunnskapsdeling, motivasjon, inspirasjon og en anledning til å samles på tvers av de trenerne vi rir for i hverdagen. Lasse har ikke noen «ekstrem» ideer, så de aller fleste føler at hans system fungerer fint – på tross av at man trener for sine faste trenere i hverdagen. Når man kommer inn utenfra som weekendtrener kommer man med litt frisk pust. Lasse omgås andre ryttere og trenere i ett helt annet system enn hva vi har her i Norge, og jeg tror det er en kjempefordel for oss som er med å trener å kunne ta utnytte av disse erfaringene.

Jeg har tro på weekendtreninger, uansett om treneren heter Lasse Berglund, Amund Eide eller Anita Sande – men jeg har ekstra stor tro på ting som innehar litt kontinuitet. Jeg har ekstra stor tro på at de som kommer utenfra har mulighet til å bli kjent med rytterne som rir, så man faktisk får anledning til å legge opp treningene etter deltagerne. Og derfor vil jeg også takke alle rytterne som er med å trener. Alle dere som melder dere på ved første anledning og som gjør det så gøy å arrangere! Lasse har vært her i 2 år nå og hatt treninger med jevne og ujevne mellomrom – og jeg syntes det er helt fantastisk den tilliten dere som ryttere har gitt både han og meg som arrangerer. Det ville ikke vært mulig å gjennomføre uten dere. Om det gjelder å øke kunnskapen rundt hestehold, om det handler om økt innsikt i avl, forbedrede resultater eller bare om man ønsker å glede seg over treningen med hesten sin, jeg har uansett hva målet er, svært stor tro på gleden og nytten vi har av fellesskapet. Og det fellesskapet blir til gjennom dere.